Mye har skjedd i løpet av detta året, heldigvis har det mesta vært positivt;-) Etter 12 år i Bergen har eg flytta hjem til Haugesund igjen. Her har eg fått meg ein knall kjekke leilighet, ein liten koselige bil og ein fantastiske jobb. Har faktisk forlatt skoleverket tro det eller ei….. Eg jobber nå som Opplæringskonsulent på Maritimt Opplæringskontor på kaien i Haugesund. Det vil i praksis sei at eg har gått fra 1kvm arbeidsplass delt med 11 andre, til eget kontor med 3 vinduer ut mot smedasundet….NEIDA! -tenkte bare at eg måtte få det med;-) Som opplæringskonsulent består mitt arbeid i å formidle lærlinger til de 50 medlemsrederiene som eier kontoret vårt. Til sammen i år har vi 400 lærlinger fordelt på 2 år. I tillegg til oppfølging av disse holder vi kurs for kapteiner og maskinister, samt andre, som driver opplæring av lærlinger og kadetter ombord på skipene. Kjempe kjekt! Heldigvis får eg ha kontakt med ungdommen…for eg savner klassene eg hadde noe fryktelig…det er rart kor glad me lærere blir i elevene våre….er det sånn den andre veien og mon tro;-)?

Sjøl om eg savner alle dei “gamle” kollegaene mine nåke enormt, så må eg innrømme at eg dei nye kollegaene mine er lika fantastiske! Eg har nå 3 utrolig morsomme og kunnskapsrike medarbeidere. Eg har allerede lært vanvittigt møkje av dei og gleder meg over alt eg kommer til å lære frem i tid og…….ja for dåkke som kjenner meg, vett jo at eg ikkje akkurat er videre belært i det maritime miljøet….Faktisk kan eg vel ikkje skilte med mer enn svømmeknappen, en englandstur og tur retur med ferje Bergen-Haugesund…..vel nå kan eg skryte av å ha vært med skoleskipet Gann i ei uka i ruten: Haugesund-Ålesund-Bergen. På den turen passerte vi den berykta slettå 2 gånger….den eine gången var det 8m høge bølger og eg stod på broå! Knall kjekt! Må innrømme at eg blei litt uggen etter ein time med opp og ned…..men eg er fryktelig stolt over ikke å returnere noe av middagen over doen…..Heldigvis er det mange hyggelige elever og lærere på denne båten som får deg til å tenke på annet enn at du er dårlige. En fantastisk gjeng med ungdommer som går der altså! 105 er de i antallet som bor der gjennom hele skoleåret….hadde eg visst om det før kunne eg gjerne tenkt meg å vært lærer der altså….drømmeklasser sånn sosialt sett!

I tillegg til Gann tur har det blitt mye reising i den nye jobben. Eg har ansvaret for rederier og lærlinger i Rogaland. Det meste av reisingen blir derfor til Stavanger, men Bergen har også fått sin del:-) Kjekt å være tilbake i studiebyen igjen og…..Har også fått meg ein tur til Island….heldigvis før dei gikk “konkurs”. Det er et land vi har nåke å lære av….ikkje økonomisk selvsagt, men språkmessigt. Dei holder på språket sitt og tar ikkje inn noen engelske uttrykk….det resulterer i at uttrykk som “drive in” blir til “beint-i-bilen” og “toalett” blir “snyrrtingar”. Herlig morsomt altså:-) Et flott land var det nå hvertfall. Kan absolutt anbefale et bad i den blå lagune og middag på restauranten som ligger på toppen av 5 store vanntanker. Knall stilig!

Ellers så går nå dagene…eg har fremdeles to stoler eg må trekke om, et soverom som mangler både pult og sovesofa, et vindu som fremedeles ikkje har fått persiennen opp, samt tusen andre småting som må gjøres….men det gjelder vel å ta tidå til hjelp…..nåke må ein jo gjørr på i dessa mørke høstkveldane fremover……

· http://schools.wikia.com/wiki/Center_of_Mass (fysikkressurs)
  http://schools.wikia.com/wiki/Main_Page (hovedsiden til den over)
· http://holicong.wikispaces.com/
· http://linden8.blogspot.com/

                                                                                                                                                                                                                Selv om bruken av ITSL er ny for meg ser jeg mange muligheter her både for meg og for mine elever, spesielt når det gjelder dette med å og få oversikt over de forskjellige fagenes karakterer, innhold, fravær, innleveringer etc. Økt åpenhet eller bedre oversikt som ITSL gir, tror jeg i lengden vil være med på å bedre kommunikasjonen mellom lærere og elever. Nå blir det nemlig enklere for de som ønsker å følge med på sin egen utvikling                                                                                                                                       

(Jeg kan her nevne at Hordaland fylket dessverre har gått inn for å bruke 2 ulike systemer for organisering: Skolearena skal brukes til fravær og karaktersetting mens resten skal foregår på ITSL. Ikke bra! Dette fører til merarbeid for lærere og forvirring hos elever.)          

ITSL finnes nå med tilleggsmuligheter som blogg, konferansemuligheter og wiki liknende verktøy som prosessorienterte dokumenter. Alt dette finner jeg veldig positivt og jeg kommer derfor til å ta det i bruk i mine fag. Mange av disse verktøyene er jo også nyttige i innlæringen av samarbeidsteknikk og det å lære å gi konstruktiv kritikk noe som alle elever trenger trening i……Selv om jeg kommer til å benytte meg av det som finnes på ITSL, mener jeg likevel at svaret på spørsmålet i overskriften er nei. Jeg mener det er viktig å gi elevene mine en innføring i de verktøyene og mulighetene (samt informasjonsmengden) som ligger utenfor læringsplattformene. Læringsplattformer eller andre interne informasjonsrom vil endre seg etter hvor elevene studerer eller arbeider. Verktøyene som befinner seg utenfor disse områdene blir derfor noe som er “konstant” og som kan benyttes av elevene uansett hva de i fremtiden må forholde seg til. Ved å benytte seg av wiki, diskusjonsforumer og delingskulturer vil elevene over tid altså kunne bygge seg opp et oversiktlig nettverk som de kan benytte seg av fremover. Det er også en unik mulighet å lære dem å finne frem i en jungel av informasjon.    

                                                                                                                                                                                                                            Det må sies at det som finnes av såkalt social software ikke er laget spesifikt til bruk i pedagogisk sammenheng. Det vil derfor være opp til oss lærere og vise elevene hvordan vi best kan bruke slike verktøy for å oppnå egen læring. Vi lærere må også diskutere oss frem til når i pensum slike verktøy er hensiktsmessige å bruke. (Her bør det være duket for mange interessante og viktige diskusjoner i de forskjellige faggruppene…..). Uansett; når verktøyet tas i bruk betyr dette at elevene i større grad involveres i faget og i sin egen læring. Vi vet alle at den beste læringen skjer når elever selv deltar i innhenting og behandling av informasjonen. Om jeg som lærer legger ut alt jeg har av informasjon på ITSL, vil nok dette være til hjelp for noen elever, men det betyr ikke at noe læring skjer hos elevene.

                                                                                                                                                                                                 Informasjonen som elevene samler opp gjennom året bør organiseres etter hvert ett eller annet sted. Netvibes, wiki og andre nettsteder kan brukes til slikt arbeid, men personlig mener jeg det beste området er læringsplattformen. Dette vil da være likt for alle elevene noe som igjen gjør det enklere for oss lærere. Det er jo tross alt vi som mest sannsynligvis blir nødt til å lære dem hvordan de best kan organisere all informasjonen sin…..vi vet jo at ikke alle er like flinke til å rydde…

I mitt arbeid med elever har jeg lært flere viktige ting. Det viktigste er nok at det ikke nytter å tvinge kunnskap på elevene. De lærer best om de får være med å ta eierskap om det de skal lære seg. De trenger å føle at de bidrar i læringsprosessen. Jeg har derfor alltid vært på let etter verktøy som kan hjelpe mine elever å ta del i sin egen læring. Jeg har benyttet meg av tankekart til sortering av fagstoffet. (Nå er det derimot på tide å forlate papirvarianten og vise dem cmap.) Begrepskort, loop, laboratorieøvelser, gruppelæring og til og med skuespill har blitt utprøvd, alle med varierende utfall.For flere år siden startet jeg med programmet radioaktivitet på www.viten.no i naturfag. Dette er et delvis interaktivt undervisningsopplegg der elevene kan utføre små oppgaver, svare på spørsmål og få tilbakemeldinger på arbeidet fra lærer. Det elevene og jeg likte med opplegget var at alle kunne få opplæring i sitt tempo. Elevene følte at de kunne fokusere på sine problemområder i temaet, mens jeg følte jeg fikk mer tid til å ta meg av de ”svakeste” elevene i klassen. Siden den gang har jeg innført stadig nye viten program i min undervisning. Men jeg har også tatt i bruk andre muligheter som finnes på nettet. På prosjektoppgaven om Universet i år ønsket jeg at elevene skulle få prøve ut Wiki som arbeidsområde. Jeg var litt urolig for hvordan enkelte av mine elever ville reagere på det å bli redigert av de andre i klassen. Ville de godta det eller ville jeg oppleve kaos og heftige diskusjoner. Elevene fant derimot ganske fort ut at på wiki så fungerer kun godt samarbeid. Ville de se sine ord på trykk i det ferdige skrivet, så måtte de bidra positivt (dette påpekes også i artikkelen til McAffe). Det jeg syntes var en ekstra bonus ved å bruke wiki var at de elevene som ellers kanskje er stille i klasserommet nå kom mer frem. Dette var et medium de trivdes i. I tillegg er wikien ”avslørende” på den måten at en lett kan se hvem som bidrar i prosjektet. De elevene som trodde dette kom til å bli en sovepute forstod selv raskt at her var det bare å bidra. Litt rot ble det selvsagt ettersom det var første gangen, men ved å inkorporere dette som en fast del av slik undervisningen blir nok dette fort en helt vanlig ting for elevene.
Jeg har også introdusert blogging til elevene ved å invitere dem til å kommentere på min blogg. De blogger nå i flere fag. Jeg har også invitert til facebook og msn. Det viktigste møtet jeg har med enkelte elever skjer nettopp på kvelden via msn. Her diskuterer vi flittig matteoppgaver, løsninger av naturfagsoppgaver og utveksling av pekere. Alle mine elever har nemlig noe å bidra med. Men de er kanskje ikke like villige til å bidra akkurat når timeplanen sier at de skal. Mine elever arbeider nemlig ikke fra 8-4. De er faktisk mer lik meg. De arbeider når ”ånden kommer over dem”. Jeg har derfor hatt stor nytte av å inkorporere fleksible løsninger i deler av min undervisning. Jeg sier selvsagt ikke at det alltid kan være slik, men av og til.

Som leder må jeg være tydelig i mine krav til elevene. Dette betyr dermed ikke at jeg er den eneste som bestemmer hva som skal skje i min undervisning. Medbestemmelsesretten råder i mitt klasserom. Elevene vet at de kan uttale seg fritt om de fleste sakene som dreier seg om klassen og undervisningen der (all konstruktiv kritikk mottas òg). Det de også vet er at jeg av og til er nødt til å ta avgjørelser på egenhånd. Om det skjer følger det selvsagt en forklaring med. Dette har med å vise respekt ovenfor eleven. Til sammen er dette med på å skape trygghet for elevene i klassen. Trygghet i det og vite hvilke mål de skal arbeide mot, hvilke krav de kommer til å bli stilt ovenfor samt trygghet i å vite at deres meninger blir hørt og satt pris på. Mye på grunn av dette tror jeg de lar meg få prøve ut nye verktøy med dem. Det som er viktig å få frem her er følgende: Ikke en eneste gang har jeg introdusert noe nytt til elevene som jeg ikke har tatt i bruk selv. Hvordan kan jeg forklare nytteverdien av et verktøy om jeg selv ikke har positive erfaringer med det. Jeg har heller aldri innført noe nytt og gitt opp etter ett forsøk fordi ting ikke gikk som jeg håpet. Nye ting tar tid. I tillegg er det viktig at en i starten stiller tydelige krav til bruk av verktøyet. Skal elevene ha et prosjekt kan en del av oppgaven være at arbeidet skal gjennomføres på wiki og at det skal føres logg på egen blogg.Jeg sa i starten at jeg var en leder. Det stemmer, men jeg er også lærer på en skole eller ansatt i en bedrift om du vil. En bedrift som jeg ønsker skal utvikle seg med resten av samfunnet. For at det skal skje må jeg utvikle meg, fornye meg og oppdatere meg. Det klarer jeg ikke alene. Så godt kjenner jeg meg selv. Her er jeg som elevene mine. Jeg vil lære nye ting, motiveres, bli hørt, være med på å forme dagen min, bli stilt krav til, men jeg trenger noen som leder meg. Og jeg vil at de som leder meg faktisk kan vise meg nytteverdien i det de setter meg til å gjøre. Kan jeg kreve av mine ledere, det samme som mine elever krever av meg? Eller er det for mye forlangt?